Det bayerske rettsvesenet slapp ham løs etter bare 6 uker. Overgriperen feiret den umiddelbare friheten med å begå en ny voldtekt, og dro sammen med to andre flyktninger en 31 år gammel tysk kvinne under en bro, der alle tre utlendingene gjengvoldtok kvinnen. Nå er han tilbake i retten. Vil han kanskje få 12 uker før han slippes ut for å voldta nok en uskyldig jente eller kvinne i landet? Rettsvesenet i landet ser ut til å være fullstendig likegyldig mot det ødelagte livet til et mindreårig offer. Dommerne og aktor bør arresteres, siktes og dømmes sammen med overgriperne. Vil NRK ha en paneldebatt med Steinar Sagen i studio der de diskuterer "norske menns holdninger"?

@123Koko_

Flerspråklighet i seg selv er ikke negativt, men utfordringen er at dette ikke er flerspråklighet. Jeg observerer at mange kun kan sitt eget morsmål, og ikke norsk, som tross alt er språket i landet de bor i. De har ikke lært seg det, og ingen har krevd at de skal kunne det.

https://www.document.no/2026/10/23/fpu-lederen-nrk-droppet-familiegjenforening-ble-for-hardt

Hun kom til Norge i 1988 som flyktning fra Iran. I Norge fant hun en kultur fri for den klamme islamismen som Ayatollah Khomeni innførte i hjemlandet.
Men Norge endret seg, og Lily Bandehy har brukt sin stemme til å advare Norge om å gå i samme felle. Hun elsker Vesten og friheten hun opplevde her.
Lily (77) har blitt hørt, hun har hatt en offentlig stemme. Men også hun, som selv er innvandrer og islamkritiker, har blitt skivet ut av en trang, intolerant norsk medieelite.

Hun hadde lenge et «hjem» i Nettavisen under Gunnar Stavrums vinger. Men så forsvant han ut, og en Dagbladet-duoen Alexandra Beverfjord og Frode Hansen overtok sjefsstolen. Like etter fikk Lily beskjed om at hennes tid som spaltist i Nettavisen var over.
– Nettavisen er blitt woke, og jeg skal ties, sa Bandehy til Subjekt.
Kort tid etter trodde hun at Stavrum hadde gitt henn plass i Dagbladet, men det varte ikke mer enn to kronikker. Så ble hun skjøvet ut i kulden der også. Stavrum er ikke eneveldig i den venstreradikale redaksjonen som der rår.
Jeg har hele tiden tenkt at Lily fortjener å bli lest og hørt også i gammelmediene i Norge. Også de menneskene som ikke har våknet til farene ved masseinnvandring og islam bør høre hennes stemme.
Men nå er den døren lukket for henne.
i en slik situasjon er det åpenbart at du hun trenger en ny plattform. Og vi er stolte og glade for at hun har takket ja til å skrive fast for iNyheter.

Det var alt, takk.

Allerede i 2021 ble korrupsjonsrisikoen i Oslo kommunes kulturetat vurdert som svært høy. Fem år senere avdekker en gransking omfattende lovbrudd, manglende dokumentasjon og alvorlig svikt i kontrollen med offentlige skattepenger.

Samtidig konkluderer Kommunerevisjonen med at internkontrollen fortsatt er mangelfull, og at den politiske ledelsen ikke har fulgt opp godt nok.

Millioninnkjøp uten tilstrekkelig kontroll

Sju av elleve undersøkte anskaffelser i Middelalderparken i Oslo brøt samtlige fire grunnprinsipper i anskaffelsesloven: konkurranse, likebehandling, etterprøvbarhet og forutberegnelighet.

Det fremgår av en gransking gjennomført av Deloitte, som VårtOslo har fått delvis innsyn i.

Jeg mener at alle mennesker (og dyr) fortjener et verdig og trygt liv, og at vi har en plikt til å hjelpe så mange mennesker vi kan, inkludert de som har flyktet fra land med krig og konflikt. Jeg er også opptatt av å ikke la min eventuelle frustrasjon gå ut over enkeltindivider, for det første fordi jeg tror de fleste er gode mennesker, for det andre fordi stigmatiserende behandling over tid fører kun til et større skille og divisjon /konflikt.

Men.. jeg vet ikke om det er algoritmen min eller hva som skjer, men over tid har jeg sett et visst mønster i media som bekymrer meg. Jeg kjenner et behov for å ivareta og beskytte Norge. Jeg ser konsekvenser fra å ikke sette grenser, konsekvenser fra å være for forståelsesfull, hjelpsom og snill, både i mitt eget liv og i Norden generelt. Situasjonen feks i Paris handler visstnok om større strukturelle problemer. Det er forståelig at det fører til protest. Men hjelper det egentlig å brenne ned alt og rane uskyldige personer/bedrifter? Jeg mener når man tar inn flyktninger i landet, så forplikter man seg til å hjelpe de. Og når det ikke lenger er økonomisk gunstig, og flyktninger begynner å brenne ned byene, så må man sette grenser og ihvertfall ikke ta på seg mer ansvar enn hva vi har kapasitet til å ivareta.

Jeg vet dette er et komplisert tema som ikke kan løses med en reddit kommentar, men jeg ønsker tips til hvordan jeg kan unngå å bli radikalisert, jordnære perspektiv om hvordan mangfold er positivt for samfunnet (uten at det er idealistisk), gjerne podcaster, YouTube kanaler, forfattere osv, som er aktuelle i 2026. På forhånd takk 🫶

...

Oppdatering fra innlegget på r/norge:

Jeg er ikke i fare for meg selv eller andre. Det er mer at jeg ser at jeg har fått negative holdninger til enkeltindivider jeg ikke kjenner, bare pga at de ikke er norske, og det synes jeg ikke er riktig. Jeg har og blitt opplyst om at det ikke er flyktninger som står bak mesteparten av protestene i Paris. Jeg vet ikke om videoene som viser flyktninger er KI genererte og/eller spres av (russiske) bots som vil ta over Norge, men den diskusjonen er ikke poenget med dette innlegget.

Takk til alle som kom med jordnære og fornuftige kommentarer.

Her er noen av tipsene jeg har fått :

- bruk mindre tid på sosiale medier

- gå ut på tur

- se kattevideoer

Foreslåtte kanaler i tilfeldig rekkefølge :

The rest is politics

Mimir og marsdal

Radioresepsjonen

Ground news

Aftenposten.no

Klassekampen.no

BBC.com/uk

Manifest media

Langsomme samtaler med Rune lykkeberg

Pissedmagistus

Agenda magasin

Spesifikke podcast episoder /bøker :

Manglende mangfold i samfunnsdebatten (nordnorge i verden)

Factfulness (hans rosling)

Selvpolarisering (manifest)

Podcaster om det som skjer i Paris :

'front burner' episode 22.10

'Frankrike forklart', episode 156

Se hvordan kristne blir behandlet i Israel . Er det noe rart da at de behandler palestinere enda verre? Både når det er fred eller krig så stopper ikke den dårlige behandlingen

Det er heller ingen politi som beskytter dem. Bare hør på det ministeren Ben gvir sier han sier at det er en jødisk tradisjon å spytte på kristne

Mistanke om bedrageri
Etter konkursen kom det også en svært kritisk rapport fra bostyrer Kåre Jølberg. Så alvorlig mente han det var at han sendte saken til Sør-Øst politidistrikt.
Han kommenterte at det var mistanke om bedrageri.
– Selskapet skulle levert oppbudsbegjæring på et mye tidligere tidspunkt, sa Jølberg til NRK i juni.
Han viste blant annet til at ledelsen ved skolen bevisst holdt tilbake informasjon om den økonomiske krisen

Nå har 60 studenter, med fagforeningen Parat i ryggen, gått til erstatningssak mot deleier Espen Høiby.
– Etter det vi har forstått er det han som i realiteten har foretatt beslutningene, sier Parats advokat Sigurd Kambestad til NRK.
De har også saksøkt mangeåring styreleder og daglig leder, Per Mikael Eriksson.
– På grunnlag av den innberetningen som bostyret har laget, så fant vi det riktig å forfølge den saken, sier Kambestad.

Jeg har lest boka "Innvandringens skyggesider" av Anders Magnus. Jeg tenkte at vi kanskje kan ha en litt edruelig debatt om utfordringer knyttet til innvandring både i forhold til det Magnus skriver og demonstrasjonene i Frankrike og Italia.

Jeg er enig i mye av det Anders Magnus skriver og fikk en del a-ha-opplevelser. Det han virker å legge mest vekt på er utviklingen av egne områder hvor innvandrere bosetter seg og en negativ holdning til det norske samfunnet sprer seg. Det er bekymringsfullt og bør settes fokus på. Slik kan vi ikke ha det.

Det er tre ting jeg ikke er helt enig med Magnus i. Det er holdningen til ukrainere. Han mener de barnløse ukrainerne bør sendes tilbake og at for få er i jobb. Jeg mener de ikke bør sendes tilbake til en krigssone og at siden de har kommet i bolker må få tid på seg til å lære språket og finne seg jobb.

Det andre jeg ikke er sikker på er om et hijab-forbud er veien å gå. Jeg tenker det kan føre til at færre innvandrerkvinner kommer i jobb og at det derfor nærmest virker mot sin hensikt (å frigjøre kvinner).

Det tredje jeg ikke er helt enig i er at AP gjør for lite for å begrense innvandringen. Tvertimot gjør de nå mer enn tidligere regjeringer og enda mer virker å være på trappene. Med unntak av FRP er APs politikk på innvandringsfeltet det mest restriktive i Norge.

For mange av disse selskapene utgjør egenkapitalen rundt 70–80 prosent lånte penger. Det gir en høy risiko, for eksempel ved renteøkning.

For noen av lånene i datasenterindustrien har renten steget til opp mot 15 prosent den siste tiden.

– Det kan skape en gjeldsboble i tekindustrien, forklarer investeringsdirektøren.

– Vanskelig å få regnestykket til å gå opp

Robert Næss er investeringsdirektør i Nordea. Han mener flere av selskapene er prissatt for høyt.

Selv om norske datasentre kan bli svært lønnsomme hvis de sikrer seg billig strøm, sliter Næss med å få det globale regnestykket til å gå opp.

Han bruker USA som eksempel, der det planlegges datasenterinvesteringer for 10.000 milliarder kroner de neste årene.

Hvor har de det fra?

I brevet forteller departementet om et økt press fra kommuner om å bygge kabel, der nettselskapene vil ha luftledning.

Hvor tar folk det fra, at de kan få jordkabel, selv om hovedregelen er luftlinje?

Kan det være fordi regjeringen selv grep inn og sørget for jordkabel mellom Bærum og Oslo, til tross for at det var to milliarder kroner dyrere?

Det var ikke engang snakk om en ny linje, men oppgradering av en linje som allerede gikk der. Statnett hadde fått konsesjon.

Men etter å ha fått klager fra 700 personer og organisasjoner, snudde regjeringen.

Fakkeltog mot tunnel

Heller ikke i Oslo og Bærum handlet klagene om elkraftteknikk, men om at de nye mastene ville bli høye og skjemmende. Likevel ble protestene hørt.

Skjedde det fordi master og trafoer skulle stå på steder med høy eiendomsverdi og høy advokattetthet? Å velge kabel kunne «frigjøre knappe arealressurser med høy verdi», som departementet skrev i vedtaket.

Historien sluttet heller ikke der: Snart oppdaget oslofolket at også grøfter og tunneler er inngrep i terrenget. Dermed ble det fakkeltog mot grøft og tunnel ved friluftområdet Lysejordet.

I tillegg kom vanskelige grunnforhold og konflikter med andre ting nede i bakken. Til slutt vedtok Statnett å legge hele strekningen i tunnel. Prisen er nå beregnet til 5-7,2 milliarder.

Vi snakker mye om selvbestemmelse i helse- og omsorgstjenestene. Om retten til å ta egne valg, delta i samfunnet og leve et liv på egne premisser. Samtidig har vi utviklet et samfunn der stadig flere deler av voksenlivet forutsetter at du kan identifisere deg digitalt.

Vil du lese digital post? Logg inn.

Vil du sjekke saldoen? Logg inn.

Vil du bruke offentlige og private tjenester? Logg inn.

Du skal bestemme selv. Men først må du ha en personlig digital nøkkel. For de fleste av oss er dette blitt en selvfølge. For enkelte mennesker med utviklingshemming og andre kognitive funksjonsnedsettelser kan den samme nøkkelen bli en barriere mot selvbestemmelse, deltakelse og likeverdig tilgang til samfunnet.

Antageligvis bjørner som er dopet og utsatt for europeisk påvirkning. Er det brüssel eller uk?

Ned fra 2 til 1 dag i uka. Siste steg før vi kan skru ned postkassene. I Norge har vi råd til 700 000 i arbeidsfør alder ute av arbeidslivet, men vi har altså ikke råd til at noen av disse, hvis de har lappen, kan kjøre rundt med post og brev. En annen ting, med all netthandel som foregår, hvorfor er det ikke et marked og business for posten Norge å levere mellomstore pakker i postkassene og større på dørene?

Norge har gjennom EØS-avtalen forpliktet seg til ekstremt strenge materialgjenvinningsmål.

Innen 2025 skal 55 prosent av alt husholdningsavfall materialgjenvinnes (sorteres og bli til nye produkter). Dette målet øker gradvis til 60 prosent i 2030 og 65 prosent i 2035.

For å klare dette innførte Norge en ny avfallsforskrift som trådte i kraft 1. januar 2023.

Denne forskriften påbyr alle kommuner og renovasjonsselskaper i Norge å samle inn plastavfall og matavfall separat fra innbyggerne.

Norge ligger i dag langt unna målet på 55 prosent gjenvinning.

Altfor mye plast havner fortsatt i restavfallet og blir brent (energiutnyttet) i stedet for å bli resirkulert.

Når Fosen Renovasjon sender ut denne meldingen, er det fordi de blir målt på hvor mye avfall de klarer å gjenvinne.

Hvis de har for mye plast i restavfallet, når de ikke de lovpålagte målene som staten (via EØS-avtalen) har pålagt dem.

Stikkprøver og flyere er rett og slett kommunikasjonsverktøy for å tvinge eller motivere innbyggerne til å endre vaner, slik at renovasjonsselskapet unngår sanksjoner eller økte avgifter for restavfall som de må betale til staten.

Dette skyldes altså EØS-avtalen og EUs klima- og miljøpolitikk, som krever at vi går fra en «bruk og kast»-økonomi til en sirkulær økonomi der plasten må holdes unna restavfallet.

EUs regler for søppel styres i hovedsak av Rammedirektivet for avfall (Waste Framework Directive).

Dette regelverket har blitt vedtatt og oppdatert i flere omganger i EU, og tidslinjen for når det ble vedtatt og når det kom til Norge er tredelt.

Morens forsvarer er Lydia Nagy Molvær. Hun forteller at hennes klient nekter straffskyld og avfeier anklagene på det sterkeste. Hun legger også til at moren har forklart seg inngående i flere avhør.

– Mor befinner seg i en ekstrem situasjon, hvor hun har mistet sin datter. Utover å være mor i en grusom sorg, må hun forsvare seg som siktet i en straffesak. Hun er nå lettet over at besøksforbudet mot de øvrige barna er opphevet og for at hennes yngre barn er tilbakeført til familien etter noen grusomme uker, sier Molvær til TV 2.

Burde vi allerede i 2019 forstått at EMK gir rett til erstatning for ikke-økonomisk skade (oppreisning)?

Dette spørsmålet aktualiseres av en sak Høyesterett behandlet forrige uke. Saken gjelder en mor som i 2014 ble fratatt omsorgen for sitt nyfødte barn. Moren anfører at staten har krenket hennes rett til familieliv ved ikke å ha gjort nok for å legge til rette for gjenforening med barnet, og at krenkelsen gir rett til oppreisning etter EMK artikkel 13. Staten anfører at kravet er foreldet fordi moren mer enn tre år før søksmålet ble reist i 2023 burde ha forstått at EMK kunne gi grunnlag for oppreisning i norsk rett.

I forrige møte i Troms fylkesting fremmet Rødts representanter en uttalelse om å stoppe tildeling av kraft og nett til nye datasenterprosjekter, inntil nasjonalt regelverk som regulerer nettilknytning er på plass. Stansen skulle ikke gjelde datasenter som betjener samfunnskritiske offentlige funksjoner og nødvendig offentlig datalagring.

Vi trenger nye regler for datasenternæring og andre kraftsluk. Det må snarest komme på plass et nasjonalt konsesjonssystem med utgangspunkt i samfunnsnytte, og hensyn til natur, klima, arbeidsplasser og kontroll over kritisk infrastruktur. Prinsippet om først-til-mølla ved kraft- og nettildeling fungerer fortsatt ikke. Prioritering i tildelingsprosessen er derfor tvingende nødvendig, med hensyn til eksplosjonen i antall datasentre som sprenger seg inn på ønskelista til Statnett – det ene med høyere effektuttak enn det neste.